Økonomisk kriminalitet bør ikke være et lite valgfag på slutten av en treårig politiutdanning, mener Hege Hagen og Terje Aleksander Fjeldvær i DNB.
Den moderne bankraneren går ikke inn på bankkontor. Hen opererer globalt, og på mobilen i din egen lomme. De kriminelles metoder blir stadig mer avanserte, og vi registrerer en eksplosiv økning i digital økonomisk kriminalitet hvert år.
Privat sektor bruker store ressurser på kampen mot økonomisk kriminalitet, og kravene til antihvitvaskingsarbeid i banker og finansinstitusjoner blir strengere og strengere. Samtidig legger Politihøgskolen ned det eneste faget i grunnutdanningen som omhandler økonomisk kriminalitet.
Politiet har mange oppgaver hvor de skal prioritere begrensede ressurser til det beste for fellesskapet. Det er lett å forstå at man prioriterer narkotikakriminalitet og overgrep mot barn som filmes og sendes ut i verden. Det som er vanskeligere å forstå er at pengesporet ikke prioriteres høyere i disse sakene. Dette er saker med åpenbart finansielt motiv. Finner man pengene, kan man også finne de kriminelle. I tillegg er det smertefullt for de kriminelle å miste pengene «sine». Kanskje mer smertefullt enn tid på vann og brød.
I DNB erfarer vi at kompleksiteten i sakene øker. Internasjonale, godt organiserte kriminelle sender penger verden rundt for å få hvitvasket sitt utbytte gjennom komplekse hvitvaskingsoperasjoner. De kriminelle ser ikke landegrenser, ikke på land, ikke under vann og heller ikke på internett. Å bekjempe slik kriminalitet krever, i tillegg til store ressurser, et sterkt og vedvarende fokus fra mange aktører.
Det er et viktig prinsipp for politiets grunnutdanning at man utdanner generalister. Digitale bedragerier er den kriminalitetsformen det er mest sannsynlig å bli utsatt for. Hvordan kan man bli generalist hvis man ikke får en innføring i den mest vanlige kriminaliteten? I DNB har vi registrert en formidabel økning i slike saker de siste årene, og trenden er ikke avtagende. Da burde det vært en selvfølge at generalistene i politiet hadde god kunnskap om nettopp dette temaet for å kunne gjøre en god jobb.
Etter vårt syn burde ikke økonomisk kriminalitet vært et lite valgfag på slutten av en treårig utdanning. Denne kunnskapen burde vært en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet slik at nyutdannet politi var i stand til å avdekke og etterforske bredere i alle saker hvor det finnes økonomisk motiv.
I Norge skal staten sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Det er politiet som skal etterforske og bekjempe kriminalitet. Hvis politiet ikke henger med i utviklingen, etterlater man seg samtidig et tomrom hvor det er behov for at andre griper inn. Man skyver, bevisst eller ubevisst, ansvaret for håndtering av alvorlig økonomisk kriminalitet over på private selskaper. DNB har nesten 600 ansatte som jobber med anti-hvitvasking og for å forhindre bedragerier. Våre medarbeidere har ulik bakgrunn, noe som er nødvendig for et effektivt og godt forsvar i denne kampen.
Vi opplever ikke at politiet har en tilstrekkelig prioritering på dette økende samfunnsproblemet. Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende. For å vinne kampen mot de organiserte kriminelle trenger vi stor oppmerksomhet fra både private og offentlige aktører. Vi er klare til å ta vår del av ansvaret.
Hege Hagen
Hvitvaskingsansvarlig i DNB
Terje Aleksander Fjeldvær
Leder for DNBs bedrageriforebyggende arbeid
