Grensene mellom den tradisjonelle økonomiske kriminaliteten og annen profittmotivert kriminalitet fortsetter å viskes ut, advarer politiet i den årlige trusselvurderingen. I 2025 har Økokrim og FIU intensivert arbeidet mot kriminelle nettverk, korrupsjon og inndragning av kriminelt utbytte, skriver Norges Financial Intelligence Unit (FIU) ved Økokrim i sin årlige rapport.
Kriminelle nettverk har et stort behov for profesjonelle tilretteleggere. I 2025 har Økokrim og FIU intensivert arbeidet mot kriminelle nettverk, korrupsjon og inndragning av kriminelt utbytte. Norges Financial Intelligence Unit (FIU), ved Økokrim, produserte over 200 etterretningsanalyser knyttet til kriminelle nettverk i 2025. I tillegg anmeldte de flere korrupsjonssaker enn tidligere.
FIU er et nasjonalt mottaks- og analysesenter for rapporter om mistenkelige forhold fra næringsaktører underlagt hvitvaskingsloven. Totalt mottok FIU-en over 33 000 rapporter om mistenkelige forhold i Norge, fra banker og andre i 2025. Dette er en vekst på åtte prosent fra 2024. I tillegg kommer rapporter fra utlandet. Eiendomsmeglere og regnskapsførere er blant sektorene som har den største økningen i innrapporterte forhold. Bankene rapporterer fortsatt mest, men bankenes andel av det totale antallet rapporter er synkende.
Grensene mellom den tradisjonelle økonomiske kriminaliteten og annen profittmotivert kriminalitet fortsetter å viskes ut da organiserte kriminelle er mer involvert i økonomisk kriminalitet enn tidligere.
– Nesten all kriminalitet er profittmotivert, enten vi snakker om narkotika eller bedragerier. Økokrim ser at spesialiserte hvitvaskingsaktører sluser penger fra kriminalitet gjennom illegale banktjenester, som gjør at kriminelle kan levere millioner i kontanter i ett land og få tilsvarende beløp utbetalt i et annet, uten at pengene noen gang krysser en landegrense fysisk. Dette muliggjør en parallell finansiell underverden. Utbyttet tilfaller de kriminelle og reinvesteres slik i den kriminelle økonomien, sier Økokrim sjef Pål K. Lønseth.
Politiets trusselvurdering er utarbeidet av Kripos på oppdrag fra Politidirektoratet. Trusselvurderingen bygger på politiets samlede etterretningsproduksjon fra politidistrikter og særorgan, samt rapporter fra nasjonale og internasjonale aktører både i og utenfor politiet.
