I 2022 anmeldte rekordhøye 23.100 personer bedrageri, mot nærmere 19.000 året før, en økning på over 20 prosent.
– De kriminelle utvikler seg i takt med digitaliseringen av samfunnet. Vi ser at vinningskriminaliteten har forskjøvet seg over mot det digitale rom. Dette er i tråd med hva vi har forventet og varslet om i tidligere trusselvurderinger, sier Økokrim-sjef Pål K. Lønseth.
Noe av økningen skyldes trolig en normalisering etter koronapandemien, men antall registrerte anmeldelser er fortsatt høyere enn før pandemien. I 2019 anmeldte om lag 21.100 personer bedrageri. Anmeldelser av bedrageri utgjør over 80 prosent av alle anmeldelser på økonomisk kriminalitet, skriver Økokrim i en pressmelding.
Mørketallene er store på dette kriminalitetsområdet. Bankene rapporterer en betydelig økning av bedragerier, spesielt phishing, altså "nettfisking", som typisk er kriminelle som prøver å fiske ut personlig informasjon via e-post. Spoofing er også en vanlig metode. Da ringer bedragerne og oppgir at de er fra politiet eller banken din. Det er ofte organiserte kriminelle som står bak massebedragerier, som for eksempel investeringsbedrageri. Flere av disse personene kan også knyttes til annen alvorlig kriminalitet. Oppklaringsprosenten går kraftig ned på bedragerier. Det skyldes blant annet den store økningen i antall saker, og at politiet ikke har ressurser til å prioritere de mindre forholdene. I tillegg er det stadig flere organiserte utenlandske nettverk av bedragere, som stadig blir mer profesjonelle.
Politiet skal derfor øke innsatsen mot forebygging og bekjempelse av bedragerier, ved å opprette en egen bedragerienhet underlagt Økokrim.
- Vi må ta grep om denne utviklingen. De kriminelle opererer gjerne over landegrenser, og har stor omstillingsevne. Da må politiet trappe opp innsatsen, for å klare å finne og straffe gjerningspersonene. Vel så viktig vil likevel det forebyggende arbeidet være, da vi aldri kommer til å ha nok ressurser til å straffeforfølge alle, sier Økokrim-sjef Lønseth.
Bedragerienheten skal jobbe med straffesaker og forebyggende tiltak. Det gjenstår fortsatt en politisk beslutning på hvor bedragerienheten skal lokaliseres.
DNB og DNBs kunder ble forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner i 2022. Banken klarte å redde 1 milliard av dette, viser en oversikt DNB presenterte på et frokostmøte tidligere denne uken. Det meste av dette var phishing-angrep. Antallet slike angrep har økt med 45 prosent siden 2021 og med nesten 1000 prosent siden 2020. Dette ble opplyst på DNBs første frokostseminar om økonomisk kriminalitet, som ansvarlig for bedrageribekjempelse og teknologi i DNB, konserndirektør Maria Ervik Løvold, hadde invitert bransjefolk og journalister til.
Trenden nå at nordmenn utsettes for hybride digitale angrep. De vil si at de kriminelle bruker flere metoder samtidig. De utnytter også ny teknologi som automatisering og deep fake. Dette kom frem av bedragerirapporten for 2022 som ble presentert og lagt fram på seminaret.
– De som blir lurt er altså ikke dumme. De kriminelle spiller også på faktiske hendelser i den enkeltes liv før de stjeler pengene deres, opplyste leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, Sebastian Takle.
Les DNBs bedragerirapport her.