Digital manipulasjon, grenseløse kriminelle og bestillingsforbrytelser. Hvordan skal samfunnet bekjempe økonomisk kriminalitet og skatte- og avgiftskriminalitet?
Av skattedirektør Nina Schanke Funnemark og divisjonsdirektør Odd Woxholt
Under OECD-konferansen om skatt og kriminalitet før jul fikk vi høre om skremmende utviklingstrekk internasjonalt, og hvordan kriminelle utnytter ordninger i samfunnet for å skaffe seg uberettiget økonomisk vinning. Skatteetaten har sett noen av disse trekkene en stund, men utviklingen innen økonomisk kriminalitet internasjonalt og i Norge går nå raskt i feil retning.
Dette er noen av utviklingstrekkene:
1. Digital manipulasjon; Under og etter pandemien har kriminelle fokusert mer på å misbruke digitale plattformer og slik manipulere velferdssystemene våre og finansinstitusjoner.
2. Grenseløst og kjapt: Lovbruddene er ofte grenseløse og skjer i høyt tempo. Kriminelle opererer i et land i korte intervaller og kommer heller tilbake senere. De blir dermed vanskeligere å straffeforfølge.
3. Bestillingsforbrytelser: Vi ser flere bestillingsforbrytelser – “crime as a service” – der kriminelle kjøper tjenester fra andre spesialiserte lovbrytere som jobber på prosjektbasis.
4. Multikriminalitet: Lovbrudd som tidligere har vært begått av ulike kriminelle grupperinger begås nå av de samme forbryterne, de multikriminelle. Organisert kriminalitet som narkotikahandel og menneskehandel og mer tradisjonell økonomisk kriminalitet som bedragerier og unndragelser blandes.
57 av 117 saker henlagt
Det vil kreve kunnskap, kraft og kompetanse når samfunnet fremover skal møte et mer komplekst og sammensatt trusselbilde innen økonomisk kriminalitet enn tidligere. De aller fleste av oss er lovlydige, men de som velger å ikke være det må oppleve at det får konsekvenser i form av tilleggsskatt fra Skatteetaten, bøter, fengselsstraff og inndratt fortjeneste av de ulovlige handlingene. Derfor er det avgjørende for samfunnet at politiet prioriterer å etterforske og straffeforfølge økonomisk kriminalitet. Vi i Skatteetaten ilegger i snitt tilleggsskatt i omlag1000 saker per år, og i over 300 av disse sakene blir det brukt skjerpet tilleggsskatt. Men i de groveste sakene er det ikke nok å bli ilagt tilleggsskatt bør håndteres i straffesporet. Skatteetaten oversendte 120 anmeldelser av grove skattekrimsaker i 2023. Av 117 avsluttede saker ble 57 henlagt. Vi kunne anmeldt langt flere. Dessverre er det også slik at det er mange av de aller mest komplekse sakene som henlegges. Det er for få dommer i de groveste sakene, og Skatteetaten er bekymret for politi- og påtalemyndighetens kapasitet til å håndtere våre anmeldelser.
Hvis for mange kriminelle slipper unna med overskuddet fra lovbruddene og uten noen form for straff, kan det føre til lavere tillit til samfunnssystemet vårt og dermed dårligere etterlevelse.
Landsdekkende, spesialisering og skjerming
Skatteetaten har forståelse for at alvorlig kriminalitet som truer liv og helse må prioriteres, men det er også svært viktig at politiet bruker sine ressurser til å bekjempe skatte- og avgiftskriminalitet. Det finnes løsninger. En løsning på prioriteringsproblemene kan være at politiet begynner å jobbe landsdekkende med økonomisk kriminalitet. Vi i Skatteetaten omorganiserte oss i 2019 til å arbeide landsdekkende. Når ansatte på våre 57 skattekontorer har nasjonale oppgaver betyr det at vi kan legge saksbehandlingen der det er ledige ressurser med rett kompetanse for oppgaven. Vi ønsker også landsdekkende ansvar for skatte- og avgiftskriminalitet hos politiet, i stedet for at hvert politidistrikt må prioritere disse sakene hver for seg opp mot andre alvorlige lovbrudd. Med spesialisering og skjerming fra andre politioppgaver sikrer man at de største og mest alvorlige skatte- og avgiftssakene blir etterforsket uansett kapasitet og kompetanse i området der kriminaliteten er begått.
Denne typen forbrytelser må oftere ende med fengselsstraff og at de kriminelle fratas profitten sin. Ellers risikerer vi mindre etterlevelse og velferd. Og mer kriminalitet. Fremover må politi- og påtalemyndigheten, kontrolletatene, finansnæringen, organisasjonene og bedriftene derfor samarbeide mer og bedre for å bekjempe denne typen lovbrudd. Vi må tenke nytt. Og alle må bidra for at vi skal lykkes.
