En fersk EU-dom omtales i Brussel som den beste julegaven organiserte kriminelle kunne ønsket seg. Den bør ikke få bremse det norske registeret over reelle eiere.
22. november i år konkluderte EU-domstolen med at direktivet som pålegger medlemslandene å etablere et åpent register over reelle rettighetshavere i kampen mot hvitvasking, ikke beskytter personvernet godt nok. Denne bestemmelsen i hvitvaskingsdirektivet ble derfor kjent ugyldig.
Dommen er et alvorlig tilbakeslag for arbeidet i EU med åpenhet om egentlige eiere.
Registre over reelle rettighetshavere har ofte blitt pekt på som de viktigste virkemidlene myndigheter kan sette inn i kampen mot skjult eierskap, skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking. Behovet for dette ble senest vist i DNs ferske kartlegging av omfanget på eiere av norsk eiendom i skatteparadiser.
Det brygger nå opp til en kamp for viktige åpenhetsprinsipper i Europa i tiden som kommer. I EU er samtalene om et nytt (sjette) hvitvaskingsdirektiv allerede i gang, og Kommisjonen og Europaparlamentet har signalisert en mulig revisjon av direktivet for å sikre størst mulig åpenhet og tilgang til eierskapsinformasjon innenfor de mulighetene dommen gir.
På den andre siden vil advokatselskaper på vegne av mektige interesser bruke dommen for alt den er verdt til å begrense innsynsmuligheter i hvem som er de faktiske eierne av selskaper, advarer Peter Ringstad, politisk leder i Tax Justice Norge, Inger A.E. Coll, leder i Norsk Økrimforening, Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Journalistlag, og Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund.
Les hele innlegget i Dagens Næringsliv (lenke)