Hvert år deklareres mellom 8 og 10 milliarder kroner inn til Norge. Beløpet som deklareres ut er bare en brøkdel av dette. Dette tyder på at penger smugles ut av landet, udeklarert, blant annet for å hvitvaskes, og så deklareres inn og føres tilbake i omløp i den norske økonomien, ifølge en fersk rapport fra Økokrim.
Verdien av kontantbeholdningen i Norge i dag er om lag den samme som i 1996, på rundt 40 milliarder kroner. Dette til tross for at den registrerte bruken av kontanter har gått ned og bruken av de digitale betalingsløsningene har økt.
- Det er ikke mange som bruker kontakter i Norge i dag. Man skulle derfor tro at kontantbeholdningen totalt sett går ned. Det gjør den ikke, og det er grunn til å tro at en stor andel av kontantbeholdningen i dag benyttes i den kriminelle økonomien, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
Våren 2023 ble det innført begrensning i mottak av norske kontanter fra utlandet. Det har medført at organiserte kriminelle nå har vanskeligheter med å hvitvaske kontanter og gjøre opp for illegale varer. Restriksjonen i mottak av norske kontanter fra utlandet har allerede medført at de kriminelle endrer modus.
- Disse aktørene er omstillingsdyktige, og Økokrim ser at de kriminelle nå tar i bruk andre metoder for å hvitvaske kontanter, for eksempel mer bruk av krypto og annen valuta som euro og dollar, sier Lønseth.
Det er viktig at utviklingen videre følges nøye, og at myndighetene jobber sammen for å iverksette flere tiltak som kan forebygge slike hvitvaskingsoperasjoner. Økokrim kommer i rapporten med flere forslag til tiltak, som må jobbes videre med langs flere akser. Samarbeid og kunnskapsgrunnlaget bør forbedres og kontrollen med kontantsirkulasjonen økes. Bruk av kontanter til hvitvasking bør også få større konsekvenser for de kriminelle.
