Nye funn fra en studie om politiets inndragningsarbeid viser nedslående resultater på dette området. Til tross for gjentatte oppfordringer fra både Riksadvokaten og Politidirektoratet om å prioritere inndragning, viser tallene at inndragningsbeløpene i dag er på samme nivå som de var for 25 år siden. Heller ikke i perioden 2014 og frem til i dag har det vært noen betydelig statistisk forbedring.
Studien, som er forfattet av politiinspektør og NØF-styremedlem Inger A. E. Coll og forsker Helge Renå, avdekker at opptil 99 prosent av alle ilagte inndragningskrav gjelder beløp under 2 millioner kroner. Dette overraskende få tilfeller, og utgjør kun mellom 10 og 20 saker årlig. Og kun mellom syv og 12 prosent av sakene har et inndragningsbeløp på over 200.000 kroner. Dette er en skuffende virkelighet, spesielt når inndragning er ment å være et effektivt verktøy mot grov, profittmotivert kriminalitet, som for eksempel organisert narkotikahandel. I slike saker kan fortjenesten ofte overstige flere millioner kroner.
Videre viser studien at Statens Innkrevingssentral har utfordringer med å inndrive ilagte beløp. Dette skyldes i stor grad at politiet i liten grad har sikret verdier under etterforskningen av sakene, til tross for at politiet har hjemmel til å gjøre det. Etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av begrenset kapasitet og manglende kunnskap hos både etterforskere og påtalejurister. Som en konsekvens beholder de kriminelle ofte fortjenesten, selv om de blir dømt, fordi verdiene ikke har vært en del av etterforskningen.
Det er imidlertid noen positive signaler. Politiets egne statistikker antyder at de de siste tre årene har blitt flinkere til å bruke reglene om sikring av verdier under etterforskningen. Tallene her er noe usikre, men det er grunn til å tro at enkelte av de grepene som er tatt fra myndighetenes side har hatt betydning. Dette omfatter bl.a. Politihøgskolens nye nettstudium om inndragning og pengespor, de nyansatte inndragningsspesialistene i politidistriktene samt den nyetablerte inndragningsenheten hos Økokrim.
For å gjøre inndragning til et effektivt verktøy mot grov profittmotivert kriminalitet må politiet prioritere inndragning i de riktige sakene, og dagens regler bør suppleres med regler om sivilrettslig inndragning. Videre bør myndighetene vurdere å innføre en insentivordning der inndratte beløp kan gå tilbake til politietaten.
