Politiet får ikke mulighet til å innhente mer informasjon, men jobben skal bli enklere. Det skriver Inger A. E. Coll og Anne Marthe Bjønness ved Politihøgskolen.
Myndighetene og bankene har gått sammen om en teknisk løsning der politiet, etter beslutning fra retten eller en politiadvokat, kan få digital tilgang til kontoopplysninger der det er sannsynlig at det har skjedd noe straffbart. Opplysningene innhentes for å kunne brukes som bevis. Formålet med den nye løsningen er å effektivisere politiets arbeid og fremme tidskritisk etterforskning.
Flere har kastet seg inn i debatten, deriblant advokatene Gimse og Enholm i Finansavisen 28. januar 2022. Det fremstår som om flere av debattantene ikke helt har satt seg inn i hva den foreslåtte løsningen faktisk innebærer, ei heller svakhetene i den eksisterende løsningen. Vi vil gjerne bidra med noen oppklaringer.
Det er to hovedbekymringer som går igjen i debatten: Risiko for at politiet skal få utlevert mer informasjon enn de har krav på, samt risiko for at personopplysninger kommer på avveie.
Den nye løsningen medfører ikke at politiet får mulighet til å innhente mer informasjon enn før. Det er utelukkende en forenkling av måten politiet får opplysningene. Borgernes rettssikkerhet ivaretas som før gjennom juridisk prøving, og dette loggføres i systemet før politiet får tilgang til opplysningene. Det er fortsatt regelen i straffeprosessloven § 210 som gir grunnlaget for politiets rett til å få informasjonen. Denne regelen har stått i over 100 år, og brukes daglig av politiet.
Gimse og Enholm skriver at politiet i dag må «dokumentere og begrunne» beslutningen om utlevering. Det er imidlertid ikke riktig at bankene har en materiell kontrollfunksjon. I utleveringsbeslutningen får ikke banken vite noe om det faktiske grunnlaget for mistanken. Dette er forøvrig taushetsbelagt informasjon. Banken kontrollerer kun om politiet har gitt dem den nødvendige beslutningen, og så sendes informasjonen til politiet.
Kan personopplysninger lettere komme på avveie med den nye løsningen? Vi mener tvert imot: Å få opplysninger fra en kryptert, innloggingsbasert og digital løsning er langt sikrere enn å motta kontoutskrifter på e-post fra banken, med risiko for feilsending eller e-posthacking. I dag hender det faktisk at banken sender mer informasjon enn det politiet har bedt om, som følge av menneskelig svikt fra bankens side. Denne type risiko og feil unngås ved den nye løsningen.
Politietterforskninger er ofte tidskritiske. I den nye løsningen kommer informasjonen om samtlige kontoforhold på sekundet, og i et format som er likt fra alle bankene. Dette gir politiet mer tid til å drive målrettet etterforskning og sikre verdier som ellers ville blitt gjemt. Vi minner om at en effektiv etterforskning også er med på å ivareta rettssikkerheten og dermed også er til fordel for dem politiet etterforsker.
Gimse og Enholm mener at Stortinget nå bør debattere om slik direkte tilgang til personopplysninger er ønskelig. Hvis myndighetene fortsatt ønsker å få ned saksbehandlingstiden, øke oppklaringsprosenten og sikre kriminelle penger, bør de si ja til denne løsningen. I dag begås kriminalitet med enkle tastetrykk, og det er helt sentralt at politiet gis verktøy for å kunne henge med i svingene. Hvis løsningen skrotes, vil dette kun gavne de kriminelle.
Inger A. E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder av Norsk Økrimforening
Anne Marthe Bjønness, høyskolelektor ved Politihøgskolen og PhD-kandidat ved NHH
