«Kriminelle aktører bruker regnskapsførere for å legitimere foretak som benyttes til økonomisk kriminalitet. Politiet har informasjon om at enkelte regnskapsførere tilrettelegger for blant annet hvitvasking, fiktiv fakturering, skatte- og avgiftsunndragelse og arbeidslivskriminalitet. Dette gjør de blant annet ved å opprette kompliserte foretaksstrukturer, noe som kan tilsløre reelle eiere og gjøre det vanskelig å kontrollere foretakets økonomi. Det finnes regnskapsforetak som virker utelukkende å tilby sine tjenester til kriminelle aktører (kriminalitet som handelsvare). Eksempler på slike tjenester kan være å bistå næringsdrivende i hvordan de kan gå frem for å manipulere regnskap, unndra midler og slå et firma konkurs. Kriminelle aktører som gjentagende utnytter selskaper og slår dem konkurs, fører til en uheldig konkurransevridning og betydelige samfunnsøkonomiske tap. Å gi kreditt til næringslivet er en viktig hjørnestein i vårt økonomiske system, men innebærer en risiko for de som låner ut penger og investerer i virksomheter. Dersom kredittgivere ikke har tillit til at det gis korrekt og fullstendig informasjon om en virksomhets reelle økonomiske stilling, kan det føre til at færre skyter inn kapital eller gir kredittytelser. Konkurskriminalitet utgjør dermed en vesentlig trussel for vårt økonomiske system», heter det i politiets ferske trusselvurdering.»
«Digitaliseringen av samfunnet og integreringen av økonomier og arbeidsmarkeder øker mulighetene for grensekryssende økonomisk kriminalitet. Politiet ser at kriminelle organiserte nettverk har direkte eller indirekte kontroll over foretak, og det benyttes profesjonelle aktører og stråpersoner for å skjule kriminelle handlinger og eierskap. Samtidig trues deler av velferdsstatens finansieringsgrunnlag gjennom arbeidslivskriminalitet. Det er et vedvarende problem med svart avlønning og skjult omsetning på tvers av bransjer i arbeidslivet. Både politiet og bankene registrerer en voldsom økning i antall bedragerier. Politiet forventer at bedrageri vil fortsette å øke i omfang, og at folk i alle aldre og samfunnslag vil rammes i kommende år. Bedrageri genererer stort utbytte til kriminelle aktører som benyttes til å finansiere ny kriminalitet. Flere siktede i norske bedragerisaker kan knyttes til organiserte kriminelle nettverk, som også er involvert i narkotika- og voldskriminalitet. Bruk av pengemuldyr i hvitvaskingsoperasjoner er en økende utfordring og har blitt en forbruksvare for kriminelle. Politiet forventer at bedrageri vil bli en viktigere inntektskilde for kriminelle miljøer, og at flere vil bli rekruttert og utnyttet som muldyr.»
