84,5 prosent anmeldte økonomilovbrudd er svindel

84,5 prosent anmeldte økonomilovbrudd er svindel

I 2023 ble det registrert nesten 30.700 anmeldte lovbrudd klassifisert som økonomilovbrudd, noe som er drøyt 11 prosent flere enn året før. Bedragerier utgjorde 84,5 prosent av alle anmeldte økonomilovbrudd i 2023. De nærmere 26 000 bedragerianmeldelsene representerer en økning på drøyt 12 prosent sammenlignet med året før. 

Det viser rapport om straffesaksbehandlingen i 2023 fra Riksadvokaten som kom i dag (lenke).

 Man kan lese mer om økonomisk kriminalitet på side 35 i rapporten:

5.2 Økonomisk kriminalitet
I 2023 ble det registrert nesten 30 700 anmeldte lovbrudd klassifisert som økonomilovbrudd, noe som er drøyt 11 prosent flere enn året før. Økningen fra året før knytter seg i størst grad til flere bedragerianmeldelser, mens kriminalitetstypen også omfatter et vidt spekter av ulike lovbrudd som skatte- og avgiftsrelaterte lovbrudd, ID krenkelse, korrupsjon og påvirkningshandel, kreditorrelaterte lovbrudd, regnskapsovertredelser, hvitvasking og andre typer brudd på økonomisk straffelovgivning. I 2023 ble det påtaleavgjort nesten 30 700 økonomilovbrudd, med en oppklaringsprosent på 24 prosent. Dette er en svak nedgang i oppklaringsprosent fra året før. De oppklarte økonomisakene i 2023 hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 202 dager.

 
Bedragerier utgjorde 84,5 prosent av alle anmeldte økonomilovbrudd i 2023. De nærmere 26 000 bedragerianmeldelsene representerer en økning på drøyt 12 prosent sammenlignet med året før. Den samlede økningen i økonomilovbrudd er i sin helhet knyttet til at det er anmeldt flere bedragerier, mens antallet andre typer økonomianmeldelser er på nivå med året før. Økokrim anslår i en rapport fra 2023 at tapene i Norge relatert til bedragerier totalt var på over en halv milliard kroner i 2022.42 Bedragerier hvor kriminelle tar i bruk ny teknologi antas å være den formen for bedragerier som øker mest. Som tidligere beskrevet er 73 prosent av bedragerianmeldelsene i 2023 oppgitt å ha en digitalt relatert modus operandi, men det er ikke mulig å estimere nøyaktig hvor stor andel av straffesakene som er drevet av ny teknologi. En betydelig andel av alle skatte- og avgiftsrelaterte anmeldelser har utgangspunkt i innrapporterte saker fra Skatteetaten, og de 700 skatte- og avgiftsrelaterte anmeldelsene i 2023 utgjør en markant økning i denne typen anmeldelser., Mye av økningen kan knyttes saker ved Oslo politidistrikt, og økningen henger delvis sammen med nye føringer fra Politidirektoratet som medførte endringer i registreringspraksisen for slike saker. Samlet sett ble det registrert 25 prosent flere anmeldelser enn gjennomsnittet for perioden 2019–2022, men samtidig vesentlig færre anmeldelser enn i årene forut for 2019.

Vesentlige utfordringer i politidistriktenes arbeid med økonomisk kriminalitet
Økokrim har i flere år ledet Prosjekt Øko, som ble iverksatt av Politidirektoratet og Riksadvokatembetet med sikte på å heve kvaliteten på politiets arbeid med økonomisk kriminalitet. I løpet av 2023 var prosjektet avsluttet i samtlige 12 politidistrikter. Situasjonen ved oppstart, og dermed også de tiltak som har blitt besluttet gjennomført, har variert fra distrikt til distrikt. Graden av implementering har også variert mellom distriktene. Gjennomgående vurderer Økokrim at enkle tiltak er blitt gjennomført, mens det har vært svært liten grad av implementering av nødvendige, ressurskrevende tiltak. Basert på Prosjekt Øko vurderer Økokrim det slik at mangel på ressurser, skjerming, kompetanse, samlokalisering og samarbeid mellom påtale og etterforsking har påvirket måloppnåelsen til de fleste av politidistriktene i negativ retning. I sin rapport "Utredning av organiseringen av politiets innsats mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet" oppsummerer Økokrim at politiets kompetansemiljøer innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet ikke evner å dekke samfunnets behov for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det anføres at årsakene til at politiet ikke evner å dekke samfunnets behov, er knyttet til henholdsvis kapasitet og kompetanse i politidistriktene samt prioriteringer og styringen av politidistriktene.